Januar 2006

Godt Nyttår alle sammen!

 

Vel vitende om at det er et travelt og krevende år vi nå har gått inn i, er det allikevel med en god følelse at vi nå tar fatt på de oppgavene som forventes av oss i år 2006.

 

Det dreier seg om blant annet utdanning av flere trenere og ledere, ungdomssamlinger, jentesamling, oppfølging av regionene, tiltakene i strategidokumentet skal settes ut i praksis, vi skal ha med løftere i mesterskap på alle nivå og sist men ikke minst, vi skal arrangere VM for damer og herrer på hjemmebane.

 

Jeg har sett litt på noen av tiltakene som skal iverksettes i henhold til vedtatt strategidokumentet. Jeg har også sett litt på hvilke forventninger det er til forbundsstyrets oppgaver i forhold til klubbenes arbeid. Dette i henhold til notater gjort under Forbundstingets andre dag.

Det er en kjensgjerning at rekruttering og oppfølging av nye løftere primært skjer i klubbene. Det fremkom allikevel at flere av tingdelegatene hadde forventninger til at en rekke foreslåtte tiltak burde ligge under forbundsstyrets ansvarsområder. Vi tar selvsagt dette på alvor, men ønsker samtidig at klubbene tar i bruk de hjelpeverktøy som allerede foreligger. Med bakgrunn i dette ønsker vi uansett å bidra med det vi kan for å forenkle noen av oppgavene for klubbene, samt tilrettelegge for videre drift.

Skal vi lykkes med rekruttering og oppfølging av løftere, er det nødvendig å ha en klubb som fungerer bra og som har kompetente ledere og trenere.

Helse og trivsel er også viktige faktorer som spiller inn for at medlemmene blir værende i klubbene våre, og for at de skal kunne utvikle seg.

Et av punktene i Norges Styrkeløftforbunds strategidokument er nettopp klubbutvikling.

 

Med tanke på at vi nå er i starten av et nytt år, er det ønskelig å komme med noen tips til hvordan en kan jobbe i sin egen klubb. Dette er ment som et hjelpeverktøy slik at de nødvendige tiltak som skal bidra til en positiv utvikling av den enkelte klubb, blir iverksatt.

Veldig mange klubber fungerer tilfredstillende og har kanskje ikke behov for en gjennomgang hva klubbutvikling gjelder. Det hele er ment som et godt råd på veien til de som ikke allerede har tenkt gjennom hvordan man på en hensiktsmessig måte kan lage et ”årshjul” for klubbens styre og klubbens medlemmer. Klubbens styrearbeid blir på dette viset synliggjort, og aktiviteten er mer forutsigbar for klubbens medlemmer.

 

Vi kan starte med årsmøtet da det jo er svært aktuelt i nærmeste fremtid:

Hva kan årsmøtet brukes til?

Det er først og fremst viktig å få godt fremmøte til årsmøtet, oppmuntre også de ferskeste medlemmene til deltakelse her – det er her alle får frem sine synspunkter på klubbdriften, og det er her de viktige beslutningene tas.

Klubbens medlemmer kan altså tidlig på året, i fellesskap, finne en helhetlig strategi for klubbens arbeid og drift.

 

I forbundsstyret jobbes det etter handlingsplaner innenfor de ulike ansvarsområdene. Handlingsplanene er et styringsverktøy knyttet til budsjett, og det revideres etter hvert som tiltakene gjennomføres eller en ser behov for nye/andre tiltak. Dette kan direkte overføres til klubbdrift. Klubbens størrelse og dens aktivitetsnivå vil selvsagt være med på å definere inndeling av det som skal gjennomføres inneværende år. Hovedmålet til klubbene, uavhengig av dagens medlemstall og aktivitetsnivå, må uansett være å både øke i medlemstall, få flere interesseområder inn i klubben og kompetanseheving i klubbens trener-/lederstab.

 

Årsmøtet kan for eksempel bestemme at ett styremedlem skal ha det idrettslige ansvaret. Vedkommende får ansvar for en gitt sum av klubbens budsjett til reiser/deltakeravgift på stevner. Da må det også bestemmes hvem som skal reise hvor, hvor mange lagledere er da påkrevd osv.

Klubbens medlemmer kan også bestemme om det er hensiktsmessig å sende juniorer til seniormesterskap. Skal juniorer få dekket alt uansett hva de deltar i? Skal det stilles krav til aktiv deltakelse på treningslokalet for at løfterne skal få økonomisk godtgjørelse? Skal det være egenandeler for alle som skal ut på reiser? osv.

De klubbene som er så heldige at de har landslagsløftere kan også gjør seg opp en mening om det er klubbens politikk å støtte disse løfterne økonomisk – i så fall bør det budsjetteres med det også.

I handlingsplanen for Profilering og sponsorinntekter kan klubbene forsiktig kalkulere med sponsorinntekter dersom man har utøvere som er godt kjent i lokalmiljøet og som profileres i lokalmedia. Organisering av dugnader med mer, kan også legges til den i styret som jobber for å skaffe inntekter til klubben.

Et av styremedlemmenes oppgave bør være utdanningsansvarlig. Dette dreier seg i korte trekk om å ha en person som koordinerer alt som går på utdanning å gjøre. Det være seg dommer-, trener-, leder- eller aktivitetsutdanning. Det å få sendt ungdommer på sentrale eller lokale styrkeløftsamlinger er også en oppgave som kan ligge til denne personen.

Det er også hensiktsmessig å ha et styremedlem i klubben som administrer stevnene som skal gjennomføres i løpet av året. Det går på å organisere dommere til lagseriestevnene, gjøre dommeruttak tidlig på året slik at den enkelt kan plotte det inn i kalenderen. Det går også på delegering av oppgaver som innveiing, klargjøring av stevnekort, stevnesekretær osv. Vedkommende kan bidra til mer spennende lagseriestevner ved å invitere til samarbeid med andre lokale klubber for eventuelt felles lagseriestevner 

Til sist et viktig styremedlem som bør prioriteres i enhver klubb – ungdomskontakten.

Ungdom er styrkeløftsportens fremtid, og skal man vite hva som rører seg og hva ungdom forventer av klubben må man integrere ungdom i styret. De som fungerer som ungdomskontakter vil også bli en del av et nettverk, tilhørende leder av Norges Styrkeløftforbunds Ungdomskomïte. Også her kan det være hensiktsmessig å sette av en pott på budsjettet til fellessamlinger eller møtevirksomhet blant ungdomskontaktene.

 

Som tidligere nevnt må dette anses som et hjelpeverktøy for dem som måtte ønske råd og tips til klubbutvikling – det er en rekke klubber som allerede fungerer svært tilfredstillende. Styrkeløftsporten har nok noen ekstra utfordringer i form av mangel på ressurspersoner og bidragsytere med hensyn til klubbdrift og arrangement. Dette skyldes i hovedsak at vi rekrutterer ungdom og ikke via barneidrett, hvor foreldre er de mest naturlige ressurspersoner.

Alderskategorien vi rekrutterer fra, er vel heller i retning av at de ikke ønsker innblanding av foreldre…

 

Det er da heller ikke en ukjent problemstilling at klubber over det ganske land sliter litt med å få nok frivillige til forskjellige styreverv, og ofte består et klubbstyre utelukkende av aktive løftere. Det er hensiktsmessig å ha god kunnskap om idretten en er styrerepresentant for, men det kan være problematisk når man nesten ikke har tid til styremøter på grunn av at en skal trene selv.

 

Uansett, det løser seg alltid.

Vi er i stadig vekst, og større skal vi bli.

 

Ha et sterkt nytt år alle sammen – og husk kun 7 intense treningsuker igjen til NM i Melhus!

 

Sportslig hilsen Tone