Resultater fra Frekvensprosjektet

Resultatene etter frekvensprosjektet begynner å bli klare – og hittil viser de ikke bare klare tendenser, resultatene er også statistisk signifikante. Bjørnar Brende Smestad deltok i prosjektet og har her skrevet en foreløpig rapport.

Selve studien ble gjennomført i høst, der en stor gruppe styrkeløftere (27 utøvere deltok ved pre-testingen) ble samlet på Idrettshøgskolen i Oslo for ulike pretester før de ble delt inn i to treningsgrupper: En gruppe som skulle trene tre økter i uka og en som skulle trene seks økter i uken – begge gruppene gjennomførte ukentlig identisk treningsmengde. Etter en treningsperiode på tre måneder ble forsøkspersonene samlet igjen for re-tester – og det er altså dataene fra re-testene som nå begynner å bli klare. 

Testene utøverne gikk gjennom var todelt:

Styrketester, hvor styrken ble testet utstyrsfritt i knebøy, benkpress og markløft. I tillegg ble det gjennomført isometriske (statisk styrke-)tester, ved å la utøverne kjøre maks i kneekstensjon mot en kraftcelle ved ulike knevinkler. Spenst ble også testet ved hjelp av en kraftplattform.

Objektive Antropometriske tester:

* MR av lår (endring av muskeltverrsnittet i quadriceps)
* Inbody 720 – analyse av kroppssammensetting
* Ultralyd av m. vastus lateralis – her ble endringer i tykkelsen på selve muskelen og fibervinkel (som kan indikere endring av muskellengde) testet. Noen deltagere testet i en såkalt DEXA maskin, som er markedets mest pålitelige analyse av kroppssammensetting.

I tillegg til disse testene har utøverne også gått gjennom en kostholdsregistrering over 4 dager som blir analysert av ernæringsforskere ved Olympiatoppen.

Det var Alexander Kirketeig og NSF som var initiativtaker til studien, og som fikk med seg Truls Raastad ved Norges Idrettshøyskole, som prosjektansvarlig. Videre ble Ina Garthe fra NIH og olympiatoppen med for å gjennomføre en kostregistrering av deltagerne.

Av de resultatene som offentliggjøres på dette stadiet så er det liten tvil om hvilken av de to gruppene som fikk best fremgang. Basert på alle parameterne hadde seks dagersgruppen bedre fremgang på alle tester med unntak av spensttesten. Ved de fleste testene var også denne forskjellen statistisk signifikant.

Som et eksempel fra testene kan man se på den samlede styrken til utøverne i knebøy: Ved oppstart var 3 dagers-gruppen 1 kilo sterkere i knebøy enn 6 dagers gruppen. Etter treningsintervensjonen, var dette forholdet snudd om, og 6 dagers gruppen var i gjennomsnitt var 10 kg sterkere i knebøy enn 3 dagers-gruppen. Dette til tross for at 3 dagers-gruppen i gjennomsnitt hadde hatt en fremgang på over 5 % i løpet av treningsperioden.

Til sammen økte begge gruppene 275 kg i knebøy, 217.5 kg i benkpress og 235 kg i markløft – så styrkemessig er dette som å få en toppstyrkeløfter med på laget.

Med disse resultatene til grunn er det liten tvil om at det for denne gruppen var mest effektivt å trene med høy frekvens. Dette kan man si med grunnlag av at begge gruppene trente nøyaktig like mye i løpet av en uke, men 6-dagersgruppen hadde den klart største fremgangen.

I praksis indikerer dette at hvis man reduserer mengden ved hver enkelt trening i forhold til det som er vanlig(for norske styrkeløftere), ser det ut til at muskelen restitueres raskere, og man på nytt kan stimulere muskelen (med trening) etter en kortere hvileperiode. Det kan se ut til at den viktigste effekten er at man øker antallet sekvenser med stimuli (trening/nedbryting) og adaptasjon (restitusjon) innenfor en gitt tidsperiode, dermed større fremgang. 6 dagers gruppen har hatt dobbelt så mange treningsøkter, og har hatt ca dobbelt så stor fremgang i knebøy. Gruppene har med andre ord hatt ca like stor fremgang pr. treningsøkt, men 6 dagers gruppen hadde dobbelt så mange treninger og derav dobbelt så stor fremgang innefor samme tidsperiode.

Videre må en forske på hvor lenge denne effekten varer, ut over de tre månene som ble brukt i denne studien, og kanskje det som er mest interessant – hvordan vil ulik treningsfrekvens påvirke utøvere som er nærmere sitt genetiske potensial enn det disse utøverne var? En annen vinkling det bør forskes på, er hvor mye stimuli som faktisk skal til for å initiere adaptasjon (fremgang) per treningsøkt og hvor ofte dette kan gjøres. Vil man kunne ha utbytte av å fordele treningen på enda flere ukentlige økter?

Det bør bemerkes at alle utøvere ukentlig sendte inne rapporter over gjennomført trening. Disse rapportene ble nøye overvåket for å holde kontroll på for eksempel overtrening. Utøverene fikk oppfølging både via mail og telefon underveis i hele treningsperioden. Slik trening bør foregå i samråd med erfarne og kompetente trenere.

Kirketeig håper på å få publisert de fullstendige resultatene av studien i et internasjonalt tidsskrift i løpet av dette året.
Alle deltagerne vil i nær fremtid få tilsendt skriftlig sammendrag av sine resultater.
NSF og NIH planlegger også å ha han en resultatpresentasjon som vil være åpen for deltagere ved prosjektet og alle NSF-løftere. Dette vil etter all sannsynlighet bli avhold i forbindelse med Junior-EM på Hamar i juni, mer informasjon om dette vil bli publisert på styrkeloft.no når det nærmer seg.