WEC – Referat av Bo Andre Bergan

10648441_10152695032182528_9140570645087145685_oVesteuropeisk mesterskap i styrkeløft, Torin Borgaro, Italia

Den første dagen med løfting hadde vi dessverre ingen norske med, grunnet mitt eget frafall. Ryggsmertene igjen dukket opp denne sommeren, som førte til at jeg mistet litt for mye trening til å klare å prestere på et akseptabelt nivå.

I -120 kgs-klassen måtte også Andreas Hjelmtveit melde avbud, dessverre.

Linda Kristensen -72kg

Linda hadde nok ikke den beste oppladningen til stevnet, der hun omtrent ble flydd rett fra sykehussengen og ned til Italia, men hun stilte opp ved godt mot og med løftemotivasjon.

Etter en bra oppvarming i knebøy opp til 180 kg så alt egentlig veldig normalt ut. Åpningsvekten på 190 kg ble beholdt da det ikke var noen tvil om at det ville gå fint.

Under første forsøk sprakk den ene sømmen på knebøydrakten, og løftet gikk dessverre ikke opp.

Andre forsøk ble også for tungt og det ble spekulert i om Linda kanskje sto noe bredt i forhold til normalen. I siste forsøk kom heldigvis 190 kg opp, et relativt tungt løft, men å gi seg var selvfølgelig ingen mulighet. Linda var dermed med videre i konkurransen.

Oppvarmingen i benkpress gikk ikke akkurat over forventning og åpningsvekten ble dermed senket fra 130 kg til 120 kg.

Førsteløftet var et helt ok løft, men ble underkjent på grunn av en nedoverbevegelse (Om jeg husker riktig). I andre forsøk gikk det bedre og 3-0 godkjent. Det ble økt 5 kg til i tredje forsøk, til en vekt som egentlig er en lekevekt for Linda på 125 kg, men beklageligvis ville det seg ikke denne dagen.

I markløft ble det valgt en åpning på 160 kg som gikk opp til 3 hvite lamper i første forsøk. Tyngdekraften tok overhånd i andre forsøk på 167,5 kg og stanga ville ikke opp. Linda valgte å stå over siste forsøk.

Ut i fra en ekstremt lite optimal oppladning til stevnet, er det stort i det hele tatt å gjennomføre, ikke minst å plukke med seg en sølvmedalje i klassen. Skuffelsen over antall løftede kg var nok stor, så jeg tror nok vi får se en revansjelysten Linda på plattingen igjen veldig snart!
10714023_10152695029577528_7440261133938199183_o
Hildeborg Juvet Hugdal +84

Hildeborg har fått trent veldig bra i sommer. Vanligvis når man spør en løfter om formen er bra er det ikke alltid de tør å faktisk si ja, men hos Hildeborg var det ingen tvil, hun var i form, ja!

Det viktigste for Hildeborgs del var å nå 700 kg totalt, samt å sikre bestemannspremien. Nederlenderen Anki i -72 var eneste virkelige motstander og jeg tastet flittig i vei på wilks-appen til Oddbjørn for å passe på utfallet av det.

Oppvarmingen i knebøy så egentlig bare bedre og bedre ut, og det fortsatte i samme spor på plattingen. 262,5-272,5-280 pang pang pang, alt smalt opp til godkjente løft og vanvittige 280 kg i siste forsøk! For en start på stevnet for Hildeborg og veien mot 700 kg totalt virket å ha blitt mye kortere.

Vi var noe skeptiske til avløfteren i benkpress, da han muligens var den letteste personen i hele lokalet. Jeg hørte med han om han kunne ta noen avløft på oppvarmingen for Hildeborg, det ble gitt litt instrukser, og om det ikke ble helt bra ble det i det minste bedre enn det ville vært. Oppvarmingen i benkpress gikk også uten større problemer.

Dommeren valgte å ta en kaffepause når han egentlig skulle gitt pressignal i første løft på 215 kg, så det ble noen lange sekunder å vente, men opp gikk det. Det viste seg at stanga ikke hadde ligget helt i ro.

220 kg ble meldt i 2. forsøk, og det ble et bedre løft. Skjorta ble strammet litt ekstra og 226,5 kg ble meldt i siste forsøk for å sette ny verdensrekord. Det gikk dessverre ikke denne gang, og godt vi har sikringer i benkpress for her fulgte ikke spotteren på venstre side veldig godt med når stanga hadde bane mot hodet til Hildeborg.

Markløften gikk plettfritt på oppvarming. 190 kg i første løft så meget lett ut på plattingen. 200 kg ble meldt i 2. forsøk, det gikk fint opp til en enda finere total på 700kg. Mange løftere ville nok ha kapitulert litt her og kanskje ikke klart å samle kreftene som skulle til for enda et forsøk, men Hildeborg kjørte på og hentet enda 5 kg i markløft. 705 kg totalt, høyeste total av en norsk kvinne noen gang samt en sammenlagtpers på 20 kg!

Bestemannspremien var det heller ingen tvil om
10668890_10152695029512528_5670913376364065464_o

Endre Wollan/Kristoffer Skadsemb Eikeland  -105

Våre -105 kgs-gutter var klare til kamp, og begge klarte innveiing uten problem.

Endre Wollan

Han hadde en OK oppvarming med siste oppvarmingsløft som beste, mens Kristoffer virket å ha mye krutt i tanken.

Endre var først ut med sin åpning på 320 kg, tidenes sjukeste walkout som gikk mer sidelengs enn rett bakover. Han sto helt inntil rackstøttene på venstre side og fikk dermed ikke flyttet foten sin bredere slik han ønsket. Resten av løftet var en historie for seg selv for her hakket, brøt og kjempet han det opp. Underkjent av uante grunner men sannsynligvis riktig.

I Endre sitt 2. forsøk på samme vekt så var walkouten absolutt noe helt annet. Løftet var veldig greit i seg selv, det er ikke mye tvil om at en god walkout er et viktig fundament for å få en bra knebøy. Vi høynet deretter til 330 kg som er litt under pers, men det var viktigere å se på totalbildet. Fokusert på de 330 kg som lå klart på stangen, gjorde Wollan en grei walkout. Løftet var egentlig ganske lett i mine øyne, men dessverre så satt han ikke dybden helt i sitt siste forsøk og løftet ble underkjent.

Over på benkpressen som uten tvil er han spesialitet, gjorde vi en oppvarming uten utstyr som var raskere enn Bolts 100m, nesten i alle fall. Ikke dumt, ettersom vi etter et løft med «280-skjorta» fant ut at dette kanskje ikke var dagen for det. Vi byttet til en snillere skjorte og senket åpning 20kg. 240 kg i første løft ble underkjent på rumpeløft.

I andre forsøk gikk vekten greit opp, og vi meldte inn 245kg. Det var dessverre ikke dagen for dette i dag og 240 kg ble stående som beste resultat i øvelsen.

Et veldig viktig stevne for Endre i år var allerede på vei til å gå relativt feil vei, men en revansjelysten endre sprengte 290 kg i markløft i fillebiter på oppvarming. Han gikk inn på plattingen og røsket førsteløftet på 305 kg opp. Jeg tenkte at i dag kunne det muligens bli en pers i markløft, men 315kg i 2. forsøk så relativt tungt ut. Og i tillegg så jeg en stang som ønsket å komme seg ut av hendene hans, noe jeg ikke nevnte for han før etter stevnet.

Etter en del taktisk diskusjon, og siden 2. plassen i klassen etterhvert ble sikret gikk vi for 320 kg for en pers i markløft på 2,5 kg. Det ble noen gram for tungt i denne gang, en liten trøst var det at grepet faktisk satt, og at det bare var en teknisk glipp i 2. forsøket.

Det er klart at når målet er 920-930 så er det ikke så tilfredsstillende å løfte 875 kg sammenlagt og et godt stykke under pers, men Endre er en person som er meget objektiv og reflektert over sin egen løfting og svakheter. Jeg vet at han allerede er hjemme og jobber med nettopp dette.
10712517_10152695032282528_1767422071929693596_o

Kristoffer Skadsemb Eikeland

Jeg så ikke Kristoffer sitt første løft, men etter hva jeg husker gikk det uten problemer og 332,5 kg godkjente kg i protokollen.

Kristoffer er en kar som har veldig lange lårbein (og veldig mye kjøtt på dem i tillegg) noe som gjør at han får en ganske lang og litt vanskelig arbeidsvei i knebøy. Dette kan også føre til at man lett kan komme noe frempå/miste balanse som var det som skjedde i det andre forsøket på 342,5 kg

I siste forsøk på samme vekt kom det greit opp, men dessverre underkjent 2-1 på dybde. Her vet jeg at Kristoffer har mange kg inne! Jeg tviler ikke på at han plutselig tar et kjempesprang i knebøy, selv om knebøyen på WEC var en del kg under tidligere personlig beste.

Benkpress er en øvelse Kristoffer virkelig har fått dreisen på (noe jeg i 2008 aldri i min villeste fantasi ville trodd at skulle skje). 270 kg var en tilsynelatende grei åpning som ble godkjent. Kristoffer var ikke enig, han fortalte at han underveis i løftet hadde tenkt « Nei, nei, nei, nå bommet jeg på banen, går aldri, nei, nei, jo, jo det går!». Andre forsøk på 275 kg var et bedre treff og ble et godkjent løft.

I siste forsøk ble det meldt inn 282,5 kg, som må sies å være en meget god benk i -105. Og som begynner å bli farlig nærme 300kgs grensen. Dette gikk opp men dessverre ble det underkjent på rumpeløft.

Åpningen på 320 kg i markløft var veldig lett og fin for Kristoffer, det andre forsøket på 330 kg så heller ikke ut som noe som helst problem. I siste forsøk på 340 kg kom stangen litt ut fra kroppen, og da var løpet kjørt.

Kristoffer var nok noe skuffet over sin egen løfting som var noe under pers, men 932,5 kg totalt, soleklar seier i klassen, nest beste mannlige løfter med 5 godkjente løft er jo ikke så galt!
10604092_10152695032567528_8470100184788128390_o

Martin Borgland Rønning +120

Det var ikke bare Martin ”Grizzly” Rønning som så ut som en bamse, nei her var det en del store bamser. Blandt annet Sgaramella Massimo som vi døpte om til ”den massive karamell”, og en veldig stor tysker. Men styrken til guttene sto ikke helt i stil til kroppsvekten. Martin kunne kjøre sitt eget løp hele veien uten å tenke på konkurrentene.

390kg i første Knebøy så ut som et greit løft, noe defensivt i mine øyne, men opp kom det og godkjent ble det. 402,5 kg i andre forsøk så absolutt mye bedre ut og jeg forventet å se 410 kg i siste.

Det var ganske varmt inne i hallen og puljen hadde kun 7 løftere (dette gjør at puljen går veldig raskt), disse faktorene til sammen med 402,5 kg gjorde at Martin slet med å hente seg inn og måtte spare krefter til resten av stevnet. Han valgte derfor å stå over siste knebøy.

I benkpress som normalt sett er en øvelse Martin har veldig god kontroll på, var ikke dommerne helt på hans side.

Tre løft på 320 kg måtte til, og alle løft kom greit opp, men dommerne mente at albuene ikke var helt rettet ut. Til min store forskrekkelse godkjente de heller ikke siste løft, men dette var visstnok pga. en feil på det tekniske systemet. Godkjent var det allikevel. Dette ødela litt for totalen til Martin, da det så ut som han hadde litt å gå på i benkpress.

I markløft, som Martin av en eller annen grunn har begynt å virkelig få dreisen på, så oppvarming veldig bra ut. Første forsøk på 325 kg var helt ok, men jeg syntes ikke det var den driven som han hadde hatt i en del markløft i den senere tid.

I andre forsøk på 340 kg var det dessverre grepet som måtte gi tapt, men Martin var høflig nok til å følge stangen ned framfor å ødelegge plattformen. Det ble meldt inn 350 kg i siste forsøk og surret håndleddstøtter hardt rundt håndleddene hans. Dette fant vi egentlig aldri ut om funket ettersom Martin ga seg ganske tidlig i løftet da han kjente at dette ikke ville fungere, i tillegg dro han på seg en kjenning i hamstring i det 2. forsøket.

1047,5kg og beste herreløfter på poeng.  Jeg tror også 402,5 kg i knebøy smakte godt på en dag der ikke alt klaffet like bra.
10572084_10152695034642528_2430942342506901016_o

En fin tur sammen med en alltid like fin gjeng, dessverre var det ikke alle løftere som var like heldige denne gangen, men noen får muligheten for revansje på VM og andre noe senere. Uansett vakte det norske laget stor oppmerksomhet, spesielt blant Italienerne som er meget inspirert både av løfteteknikk, forbundsorganisering, samt trenerutdanningen vi er så heldige å ha her i Norge.

Gjennomføringen av stevnet i seg selv var bra, plattingmannskapet (ett enkelt team hele stevnet) gjorde stort sett en god jobb og var effektive. Løftelokalet var noe varmt, men fint satt opp med hensyn på tribuner, oppvarming og stevneplatting. Det var også et eget treningsrack rett foran den ene tribunen, der en Belgier og Nederlender prøvde å «vinne oppvarmingen» 2 dager før de skulle løfte. De har noe å lære når det kommer til formtopping tenker jeg. Takk for at jeg fikk dele mine erfaringer fra WEC med dere!

 

Bo Andre Bergan