Oppsummering Vest Europeisk mesterskap i Styrkeløft
Tekst og bilder av Loyd Georg Færøvik.
Fredag 8. september
Dagen her på Western european powerlifting championship, som avholdes på Island var endelig kommet.
To løftere skulle delta i kvinner -63kg, Frida Austigard Petersen og Anna Nafisa Hjelle Sjenken.
Begge klarte innveiing, en som måtte vente med frokost og en som var stappmett.
Spent i mørke korridorer og venter på inveiing.
Stevnestart for disse to ble 12.30. De var i andre pulje.
Så stevnet var kommet i gang når de skulle delta.
I utgangspunktet ranket rett under veldig sterke topp 3.
Hovedmålet var å styrke totalen, men man vet jo aldri hva stevnet bringer.
Derfor er det vanskelig å si på forhånd hva som skjer.
Tre coacher var med for å holde kontroll på dem.
Marthe Stavik Aas, Amund tjellaug Løvstad og Loyd Georg Færøvik.
Etter inveiing ser vi at 2 plass ikke står på listene.
Noe som plutselig gjør det veldig spennende med en potensiell tredjeplass.
Her blir det å samle kilo.
Fullt fokus under oppvarming på Frida.
Begge var i god form på knebøyen.
Anna fikk alle tre og tangerte pers.
Frida tok 155 i andre løftet. Hun var i duell med en løfter om tredjeplass og vi valgte å «safe» med bare 5 kg opp.
Men av og til er det sånn at tilogmed safe vekter kan bli litt for tunge. Så hun ble stående med 155. Mistet 2.5 kg i sammenlagten mot konkurrenten.
Anna fikk 147.5 og var fornøyd.
Anna liker bedre benk enn bøy.
Åpner på 92.5 kg. Det er solide vekter for en dame på 63 kg!!
Frida er også sterk, åpnet på 77.5kg.
Jobben til begge våre løftere var å samle kilo, og vi varmet opp med konkurrenten i benk.
Frida løftet serien 77.5 – 82.5 – og vi safet med 85 i siste. Den ble ørlite for tung.
Rart det, at 2.5 kg kan utgjøre så mye.
Anna gikk 92.5 – 97.5 og så 100 kilo i siste. Et tall hun har siklet på lenge!
Vi øste oss opp, og gjorde klar til løfting. Tenningen var der.
100 kg ble en god fight. Men også disse 2.5 kiloene ville ikke flytte på seg.
Vi fikk ut det vi skulle ha og lå uansett rundt stevnebeste på begge løft begge to.
Så Markløft.
Der var begge to i god form.
Oppvarmingen bar preg av god stemning og det mye godt å spise.
Vi innså tidlig i andre runde at tredjeplassen var for sterk, hun gikk opp 11 kg i andre løft og flyttet såpass ifra at det ble umulig å holde tritt.
Både Frida og Anna gjorde likevel et godt stevne og endte begge på 405 kg totalt.
Andre norske ut er Alexander Kleivene i – 83.
Han kuttet litt vann for å delta.
Stresset litt fordi han veide 85 dagen før, men cruiset inn til matchvekt når han skulle.
God form ellers, klar for å sloss.
Ranket som nummer 2 fra start!
Oppvarming gikk bra, formen så ut til å være der.
Opp til 210 på Oppvarming og så ut på platting. Der åpnet han på 225. 6 mann ut av 8.
En forholdsvis fin puljestørrelse for de i 83.
225 fløy opp, selv med en liten misgroove.
235 ble meldt i andre løft.
Her må det samles kilo der man kan!
Litt fight, men det gikk opp.
Coachene vurderte 5 kg opp, fokus var å få samlet mest mulig total kilo.
Men det så noe skummelt ut etter 235.
Alex skrudde på og trøkket skikkelig i, og jaggu gikk det greit opp.
Såpass greit at det ikke kostet for mye det løftet heller. Dette lover godt!
Spesielt når konkurrentene ikke klarer alle sine løft.
Oppvarmingen i benk gikk veldig bra.
En pulje på fredagen, så det var bare 20 minutter mellom knebøy og benkpress.
Så det ble kjappe løft og rett ut på plattingen.
Åpningen ble 140.
Og den fløy opp.
Andreløftet på 147.5 gikk opp til godkjent, men juryen mente det var rumpeløft.
Vi må være ærlige og si at det så vi også.
Heldigvis klarte ikke konkurrenten vekten heller, så det ble samme løft meldt inn i tredje.
Når Alex satt siste i benk og konkurrenten ikke, så la vi viktige kilo i sammenlagtbudsjettet.
Utrolig spennende!!
Markløften så først ut til å utvikle seg til en duell, men da Alexander satt 275 i andreløftet så ga belgeren seg. Og satset heller på Markløftgull delgren.
Da kunne vi prøve på 280 i siste.
Det ble hakket for tungt, men gjerne det hadde gått om sølvet ikke allerede var sikret.
Men vi var ganske fornøyde.
3 delgrensmedaljer i sølv og sølv sammenlagt.
Lørdag 9. september
Først ut klokken 12 norsk tid så hadde vi Karen Tvedt i pulje 1 etterfulgt av Camilla Hatlem.
Etter en ekstra koselig inveiing for Camilla (først inn) og en mer normal innveiing for Karen, så var vi i gang. Sistnevnte veide inn på 75.95 og hadde med det altså 50 gram å gå på. Hun vinner ikke på kroppsvekt.
Gjengen samlet seg før stevnet.
Verste tiden er den mellom inveiing og oppvarming.
Da sitter utøverene litt som tiger i bur. Men det kan fort være 2 timer mellom den tiden, og det er litt lenge å varme opp.
Karen åpnet på 162.5, samme vekt som Camilla.
De løftet bare i forskjellig pulje.
De løftet bare i forskjellig pulje.
Amund Tjellaug Løvstad følger nøye med under oppvarming. Det handler mest om å bruke tiden riktig, slik at det ikke blir for lenge mellom løft. Og at løfteren er klar når de skal konkurrere.
Norge stiler med godt coachinglag med Marthe Stavik Aas og Loyd Georg Færøvik i tillegg.
Karen åpnet på 160, det gikk greit opp. Men dessverre likte ikke dommerene dybden.
Vi kan spekulere litt i at hun sto litt smalt pga vonde hofter.
160 samme problem i andre.
Hun valgte å stå bredere på siste løft, hvor hun satset 165 for sin egen del.
Det så godkjent ut for oss, men dommerene var ikke enige. Ikke juryen heller.
Dermed sto hun uten resultat i bøy.
Camilla åpnet på 162.5 som fløy opp, 170 i andre likedan.
Hele 175 i siste ble meldt og det fløy opp med et brøl.
Styrkeløftkunst med tre røde plus lås.
Når Italia bommet på sin så fikk vi i tillegg gull.
Etterpå var det selvfølgelig benk, rekkefølgen tuller vi ikke med.
Karen virket å være i god form og fortsatte konkurransen til tross for at hun ikke fikk resultat i bøy.
Det var mulighet for delgrensmedaljer.
Benk er også Camilla sin favorittøvelse, men egentlig så er knebøy også gøy.
Karen satte 95 i åpning og sikret delgrensmedalje av sorten gull. Hun er uslåelig i sin klasse der.
Høynet så til 100 i andre løftet, det gikk ikke opp.
Men i tredje så satt det skikkelig!
Karen skulle pensjonere seg om det ikke gikk, så da slapp hun det.
Camilla gikk for serien 100-105-110 og fikk alle godkjent uten dramatikk.
Småjusteringer for å forholde seg til regler innen benkpress, dybde og slikt. Men det gikk fint.
(Camilla under oppvarming)
Karen gikk 170 i første, så 180 i andre og drømte om 190 i siste.
Det ble akkurat for tungt.
Neste gang!
Men det holdt til to gull i delgrensmedaljer, og det er litt trøst på en dårlig dag.
Og en viktig tanke om at alt kan skje.
Camilla var klar for Markløft og skulle åpne på 167.5, 177.5 i andre gikk også.
Det ble en duell om sølvet i Markløft, med lavest nummer så måtte Camilla løfte først. Så om hun satt sitt løft på 185 så måtte konkurrenten løfte 12.5 kg opp fra forrige løft. Ett veldig hopp fra andre.
Vi dro 185 ganske greit, og ble stående å se på at 187.5 ble lastet.
Og konkurrenten klarte det.
Et soleklart maksløft. Såpass tungt at hun faktisk fortjente sølvet.
Vi ga dem en high Five og gikk fornøyde.
Det ble ikke sølv i mark. Men sølv i bøy, gull i benk, bronse i mark og sølv sammenlagt på Camilla.
Geir Øyvind Thorsen løftet I 105 og var eneste norske i den perioden.
Det gjorde jobben veldig enkel for coachene Amund Tjellaug Løvstad, Marthe Stavik Aas og Loyd Georg Færøvik.
Han skulle åpne på 285 i knebøy, tyngre enn noen andre i klassen.
Geir er på gode dager i stand til å sloss om det edleste medaljer, og formen var bra på Oppvarming. Derfor var det ekstra spennende før stevnet startet, alt lå til rette for en nydelig dag på plattingen.
285 gikk til måping blandt publikum. 300 meldt I andre.
Det fløy opp.
Skulle det være dagen for 310?
Ja, tilogmed det var ikke tungt nok.
Det var en lykkelig entourage som gikk ned til pauseunderholdningen. Med gull i bøy i sekken.
Benkpress.
Ut fra bøy lå Geir høyt på listene for totalen, faktisk på andre plass.
Men alt kunne skje, og det handler om kilo.
Så 2.5 kg i benkpress kan bety en seier på totalen til slutt.
175 flyttet seg, ikke helt fornøyd.
180 derimot gikk i taket, bedre teknisk, tryggere løfter.
Sånn liker vi!
En dugelig duell om første, andre og tredjeplass, halvveis på stevnet som skilte 2.5 kg på totalen.
Så 185 ble meldt i siste.
Som vi sa, viktige kilo.
Geir var både tyngst og har lavest startnummer, en dobbel negativ for de som kan taktikk. (Han kunneikke vinne på startvekt, og han må løftet først om noen prøvde samme vekten i mark.)
185 gikk opp! Seks for seks og en kjempefornøyd løfter!
Nå var det endelig tid for det kjekkeste. Nemlig mark!
Geir åpnet på 290 i mark. Men et sinnsykt nivå på wec i år gjorde at det ikke når helt opp, med hele fem løftere som startet tyngre.
Da ble strategien å bygge så stor total at markløfterene ikke klarte å dra forbi.
Geir ble dermed stående å se på at de siste løfterene i klassen prøvde å fra forbi ham.
Men vi skulle gjøre det så vanskelig som mulig for dem.
Hvordan forklare siste.
Fire potensielle løftere sloss om første plass.
Med 305 i andre så lå vi foreløpig på andreplass med førsteplassen litt sterkere i mark. Og en joker fra England som løftet 360 i andre.
Vi gikk for 312.5 for å løfte mest mulig og lage det vanskelig for konkurrentene.
Og det gikk!!!!!
En etter en prøvde konkurrentene å ta oss og en etter en falt de.
Til siste løfter prøvde seg på 373 kg for å ta oss. Wec rekord og alt.
Og jaggu meg klarte han det.
Geir havnet på den sure andreplassen, selv med ni av ni og et perfekt stevne.
Det ble gull i bøy delgrensmedalje og sølv totalt.
Lørdagen var en lang for oss coacher.
Med løftere fra morgen til senere kvelden.
Men det gjorde ikke så mye, når siste løfter var kristian bruland.
En sterk og rutinert kar.
Han lå greit an på tabellen og kom med bruksanvisning.
Klar for bøy.
Kristian er kjent for å være en følsom løfter, og var ute etter en spesiell rekord.
Med 290 lett i første, så høynet han til 305.
Det gikk bra.
315 i siste.
Men når han skulle ut så ble vi stoppet.
Teknisk feil, stativet ville ikke på plass.
Det hadde låst seg.
Det er fæle minutter når man er på vei til å norgesrekord.
Det løste seg, Kristian brølte.
Gikk ut og løftet.
Det gikk opp.
Følelsene fløt over alt.
Norsk rekord i knebøy.
Det holdt også til sølv I delgrensmedalje.
To stykker med norsk rekord i knebøy.
En på 315 i 120 og en på 310 i 105.
Benk var 157.5 i første, det fløy opp.
165 i andre som også bevegde seg meget bra.
En kunne være ivrig og melde 175 på siste basert på det, men 170 ble meldt.
Det ble en grind og gikk opp.
Fint når folk kjenner seg selv såpass.
10 kg personlig rekord i benk!
Så var det Markløft. Favorittøvelsen.
Der er Kristian også såpass sterk at det gir muligheter for å løfte på konkurrentene.
Han veide også inn lavere denne gangen, og da hadde han flere fordeler.
Her ble det taktikkeri.
290 i åpning. Fløy opp. Easy.
Konkurrentene skvatt til når vi høynet til 315.
Det som så ut som en kamp mellom fem ble med det en kamp mellom tre.
Førsteplass dro såpass ifra i andreløftet at det ble en kamp mellom sølv og bronse.
Frem og tilbake med tallene, om Irland klarte sitt så måtte vi dra 330. Og om de bommet så måtte vi dra 325.
Men på grunn av lottnummer måtte vi ha 327.5.
Irland bommet. Vi prøvde på 327.5, det ble akkurat for tungt i grepet.
Det ble sølv I bøy I delgrensmedalje og bronse sammenlagt.
Ny personlig totalrekord på 800 og flere personlige rekorder.
Søndag 10. september
Jostein Fiveltun har ventet på dette.
«Long time coming» som han sier.
Etter en kneskade for gode tre år siden var det ikke sikkert at han kunne komme tilbake.
Men nå sto han her, på Western european powerlifting championship med utstyr.
Trent godt, formen var bra opp til stevnet, fullt fokus.
Sin faste våpenslager Julian Sagøy var med, noe som gjorde det veldig lett for Loyd Georg Færøvik og Marthe Stavik Aas.
Han løftet i -93.
I dag var dagen, det lå store tall i lufta.
Men kanskje det bare er den vanlige lukten fra islandsk natur?
Vi tror det første selvfølgelig.
Knebøy først.
Med utstyr dette, så det kreves mer tid.
Mer detaljer for å få ting til å sitte riktig, Jostein har også holdt på en stund etterhvert, så det ble først prehab.
Men han følte seg sterk.
Drakten gikk på, Fiveltun er for det meste selvgående. Men noe må han ha hjelp til.
Da er det greit at Julian har noe kraft i fingrene.
Vi startet på 265 kg og det gikk lett opp.
3 av de 5 i vektklassen fikk ikke åpningsløftet, så det var viktige kilo for oss. Vi fikk en god flyt fra start. 277.5 ble meldt I andre.
Og det fløy opp!
Med det løftet var bronse sikret i delgrensmedalje. Men det burde fått minst ett gull for utførelse. Nydelig var det!
To av de tre som ikke hadde godkjent resultat I første fikk det i andre, men han som lå høyest rankert fikk ikke andre heller.
Skulle vi opp en plassering på andres uhell?
287.5 gikk opp, en meget rørt Jostein kom ut fra plattingen.
Pers, den første siden 2019. På internasjonal scene.
Førsteplassen røyk ut, det ble dermed også sølv delgrensmedalje i bøy på Jostein.
Laget gikk på skyer ned til oppvarmingen.
Så benkpress.
Benkpress med skjorte er en kunst, men få har mer erfaring en Fiveltun her. For å sikre senket vi fra 160 til 165.
Når man er med i konkurransen om sammenlagtgull så må man ha godkjent i alle delgrener.
Skjorten gjør det litt vanskeligere teknisk.
160 var en lur åpning, den gikk opp. Flere i puljen fikk ikke første.
Enten fordi de satset for hardt eller fordi de var litt uheldige.
Det er alltid deilig å ha en I banken. Da er man garantert med videre, så slipper man å gjenta løftet i andre for å få godkjent.
Konkurrenten vår valgte å satse litt friskt, men kilo under tidligere pers. Det gikk ikke i første løft. Selv om han klarte det. Mye teknisk rot.
Det er en fordel for oss, selv om det er dumt når andre ikke får ting til selvsagt.
170 i andre. Ti kilo opp.
Det gikk fint.
Konkurrenten måtte få sitt løft også mente Jostein, han ville ha noen å sloss med om pallplass. Han fikk ønsket oppfylt.
Vi høynet til 177.5.
Det gikk det også. Pers i bøy, pers I benk.
Konkurrenten klarte sitt også.
Så alt skulle avgjøres i mark.
Gullet var for langt borte, men i dag handlet det om det andre gullet. Sølv.
Markløft.
For å komme I posisjon måtte vi tenke smart.
Vi hadde høyest mark, da ville konkurrenten løfte for å gi oss mest mulig å dra på.
Vi hadde nemlig mindre kilo sammenlagt inn mot siste øvelse. Men Jostein hadde et ess i ermet, han hadde satt åpning lavt.
Konkurrenten fra Belgia åpnet på 225.
Vi åpnet på 250.
Alle klarte løftene.
235 på Belgia. Og 270 på oss.
Begge klarte løftene sine.
Belgia prøvde å psyke oss ut med 250 på siste, vi psyket tilbake med 290.
De ga seg, senker til 242.5.
På mirakuløst måte klarte de å dra det.
Da måtte Jostein dra 282.5.
Det var stevnepers for ham.
Han klarte det!
Jubelen sto i taket, lysene blinket.
Det ble sølv på oss! Gull i Markløft, bronse I bøy og sølv sammenlagt!
Pers I alle øvelser, 20 kg pers på totalen.
Ni for ni.
Hadde folk forstått hvor hardt han har jobbet for å få dette til, komme tilbake for å få full klaff.
Det er rørene.
