Dag 1: Marthe Tjelta -63kg

Marthe Tjelta fra Sandnes Atletklubb var første løfter ut i sitt første verdensmesterskap. Hun løftet i -63 kg klassen og hadde såpass kontroll på vekten at hun kunne spise pannekaker til frokost samme dag, en god frokost kan være lurt når innveiingen ikke er før kl. 17.00 og løftestart er kl. 19.00 lokal tid. Tjelta veide inn på 62.85kg.

Oppvarmingsområdet i hallen var ganske bra, seks rack på deling og nok vekter. Vi fant vårt stativ og passet det med livet som innsats. Med seg i konkurransen hadde Tjelta med seg Marius Arnesen som Head Coach, samt Olav Melhus Gomo og Loyd Georg Færøvik som assisterende.

Etter innveiing så er det vanligvis nesten to timer til løfting, så litt mat. Sette stemning i laget og gjøre deg klar. Tjeltas valg av stevnemat var litt hvetebolle med syltetøy.

Den verste tiden for en styrkeløfter er det lille øyeblikket mellom innveiing og første løft. 

For lenge til å starte å varme opp, men litt for lenge for bare å sitte å vente. Mye spenning og forventninger. 

Oppvarmingen var svært lovende, og Tjelta viste god form. Plan vår var å spise kilo på konkurrentene.

Det var mye tunge åpninger på konkurrentene, men de viste nok ikke hvor sterk Marthe kunne være i dag. 

Konkurrentene åpnet tungt og Tjelta gikk for åpningsløft på 200 kg. Det ble dessverre underkjent på dybde 2 mot 1. Den ene sidedommer synes det var dypt nok, men ikke de to andre. Vi meldte samme vekt til løft nummer to. Men plutselig kommer det fra juryen at de er ening med den ene sidedommeren og løfte blir omgjort til godkjent. Med godkjent førsteløft kunne vi øke til forsøk til 207.5kg i stede for å bli stående på 200kg. Tjelta viste styrke og satte seg dypt og fikk 207.5 godkjent som løft nummer to. Som siste løft i knebøy ble det meldt inn 212,5kg. Litt ustabilitet under løftet gjorde at Tjelta ikke helt klarte holde balansen og måtte ha hjelp av skivepåsetterne og fikk dermed løftet underkjent av dommerne. Tjelta ble dermed stående på 207.5kg i knebøy og ny personlig rekord med 2.5kg.

Etter knebøy følger benkpress. Tjelta hadde meldt 135kg som åpningsvekt.

Selv om vektene beveget seg bra så gjorde dessverre bakdelen også det. Rumpa må være på benken for å få et godkjent løft og med rumpeløft ble med det underkjent av dommerne. Det ble meldt samme kilo til løft nr. to.

Resten av det norske laget fant seg en god plass foran plattingen til andre løftet, nå skulle det ropes og heies. Rop og skrik hjalp for 135kg var lekende lett. Som sisteløft ble det meldt 140kg. Løftet ble godkjent, men som i knebøy hadde juryen en mening om løftet. I knebøy dømte juryen i Tjeltas favør og mente løftet skulle være godkjent. Denne gangen mente juryen at løftet ikke skulle være godkjent på grunn av for lite fleksjon(bøy) av albuene i bunnposisjon. Frustrerende, men ikke så mye å gjøre med juryens beslutning.

Men Tjelta var i form og måtte nesten ta med seg det hun kunne inn i marken. Formen var såpass bra at åpningsløftet ble høynet til 172.5kg for å hente kilo på konkurrentene. Første løft ble godkjent om som løft nr. to ble det høynet til 180kg. Dette løftet var ikke like lett men ble kjempet opp og godkjent av dommerne. For å sikre kilo ble det økt 2.5kg til siste markløft. Og med noen velvalgte ord fra trenerne samt vinnerskallen til Tjelta gikk 182.5kg lettete enn 180kg og godkjent.

Serien 207.5kg knebøy, 135kg benkpress, 182.5kg markløft og en total på 525kg holdt til sjetteplass i VM debuten for Marthe Tjelta. Det er noe å ta med seg videre

Dag 2: Ingvild Hansen og Jenny Marie Johansen -69kg

Først ut for dagen var det Ingvild Hansen og Jenny Johansen sin tur. Begge skulle løfte i -69 og begge hadde stålkontroll på vekten.

Noe nervøs er man jo alltid før stevner, og spesielt før et VM. Uansett hvor erfaren enn er blitt.  Man møter opp to timer før løfting, for å veie seg inn, vise drakter og løfteutstyr til teknisk kontrollør, og for å påse at alt er slik det skal være, det var det jo.

Selv om taxisjåføren hadde skrevet “we do not have airbags, we die like real men” på dashbordet så kom vi trygt frem. 

Ingvild veide inn på sikre 67.5kg, ikke helt opp til maks i klassen. Men det hun pleide å veie, så da var det greit. Jenny veide inn på 67,35kg

Medbrakt mat fra Norge smakte godt, gjøre mye likt som man pleier kan være en lur strategi. Selv om man var milevis fra hjemme. 

Oppvarmingen begynte bra. Vi hadde eget stativ til begge de norske løfterne. Når to er i samme konkurranse, så er de jo i teorien konkurrenter, men i styrkeløft så blir det som oftest lite andre faktorer enn hvem som er sterkest på dagen som er avgjørende. Vi heier på hverandres fremgang. 

Ingvild Hansen åpnet på 195kg i knebøy og løftet beveget seg fint. Sidedommerne syntes det var litt for grut i dybde og løftet ble underkjent. Det ble meldt samme vekt som andreløft, denne gangen gikk det til dommerens fornøyelse og løftet ble godkjent. 

Det ble høynet til 200kg som siste løft i knebøy. Det ble løftet, men også her var dommerne noe uenig i dybden og løftet ble underkjent. Marius var borte hos juryen for å prøve å få løftet omgjort. Også juryen var noe uenig, men løftet ble stående som underkjent. Surt, men da måtte vi spise mer kilo i benkpress.

Jenny åpnet på 220kg i knebøy som gikk veldig lett og det ble høynet til 230kg for løft nummer to. Løfter på 230 var preget av noe trøblete walkout, gjerne naturlig på sånne vekter.  Men en god fight som også dommerne satt pris på ga henne hvite lamper og applaus fra publikum. Etter løftet ble det diskutert taktikk forneste løft. Vi bestemte oss for en offensiv taktikk og høynet til 235kg. Det gikk ikke i dag. 

I benkpress åpnet Jenny på 130kg og Ingvild åpnet på 150kg. Sistnevnte åpnet i medaljeposisjon for bronsemedalje i benkpress. Det litt av en thriller for begge. 

Jenny fikk underkjent åpningen av juryen, etter at dommerne hadde godkjent løftet. 

Vi høynet til 135kg før vi fikk beskjed om dette, og senket til 132.5kg etter at vi fikk vite juryens avgjørelse.  Neste løft på 132.5kg ble underkjent av dommerne, men godkjent av juryen. Som siste løft i benkpress ble det meldt 137.5kg, men ble litt for tungt.

Ingvild var medaljekandidat i benkpress, 150kg i første gikk fint. 157.5kg i andre gikk også. Det ble høynet til 165 for en reel mulighet for sølv. Laget fra Japan gikk på 157.5kg i håp om at Ingvild ikke skulle klare sitt siste løft på 165kg. Med denne taktikken ville Japan ta bronsemedaljen foran Norge om Ingvild bommet på løftet sitt. Japaneren på 56år klarte løftet sitt, som også var ny verdensrekord i for veteran(master II)

Ingvild måtte løfte 165 for å beholde bronse, men det kunne også kanskje gi en en mulighet for sølv. Og…. Det gjorde hun! Men dommerne var ikke enige i utrettingen på løftet. Marius fløy til juryen, som har hatt mye besøk denne dagen. De var ikke helt enige med hverandre, men endte på å ikke godkjenne løftet. Surt, det svinger fort.

Markløft til slutt, også denne gangen. Jenny hadde mulighet til å kjempe om bronse sammenlagt, så vi måtte passe godt på tyskeren som lå rett bak. Ingvild åpnet på 195kg og Jenny på 200kg 

Ingvild løftet uten direkte konkurranse hverken opp eller ned, hun lå ganske trygt på sin plassering på femte plass. Hun løftet en vakker serie på 195kg-200kg-205kg. 

Jenny hadde altså denne tyskeren å passe på. Tyskeren løftet først 180kg og lå 10kg bak Jenny sammenlagt. Tyskeren høynet etter 180kg løftet til 200kg. Jenny tok 200kg i første løft for så å løfte 210kg i løft nummer to. Tyskeren ga seg ikke og dro 207.5 i siste løftet etter å ha prøvd å presse opp med taktikk først draw. Dette medførte at Jenny måtte løftet 217.5kg i siste løft for å ta bronsen sammenlagt. 1.5kg mer enn Jenny har løftet tidligere. 217.5kg vill også gi sølv i markløft.

Jenny gikk ut, hun dro. Knærne låste seg ut litt tidlig og hun ble stående uten å klare å rette seg ut. 

Den sure fjerde plassen. 

Vi måtte ta med oss det å kunne sloss om medalje i VM likevel. 

Dag 2: Asgeir Hoel -105kg

Asgeir stilte som eneste mann fra det norske landslaget. Men til gjengjeld er han gruelig sterk. Han sto påmeldt med åpningsvekt på hele 390kg i knebøy. Nest tyngste åpningen på hele stevnet. Rett bak en dansk utøver som hadde meldt 400kg. 

Oppvarmingen gikk godt. Det var mye trøkk i den norske “bataljonen.’

390kg fløy opp i første løft.402.5 kg meldt som andre løft. 2.5kg mer enn sin egen norske rekord. 

Asgeir mistet balanse i det og måtte få hjelp av skivepåsetterne for å få løftetopp, sånn kan skje. Ingen skade skjedd, bare et underkjent løft. Men fremdeles ett forsøk igjen.  

Samme løft ble meldt i det siste løftet. Og det gikk opp, og godkjent! Ny norsk rekord og bronse i knebøy, en bronse i VM. Det smaker godt!

Etter knebøy kommer alltid benk. Asgeir vet hvordan han vil ha drakten, men noe føltes rart i dag. Han hadde en drøm om å løfte 1000kg totalt, og bli tredje løfter til dette i -105kg klassen. Bare Stian Walgermo og Kristoffer Eikeland har gjort dette tidligere. For å klare dette må han ha med seg en benkpress på 255kg.

Han skulle åpne fem kilo under det, men under oppvarming så fant han ut at det var lurere å åpne på 240kg, En tryggere og sikrere åpning.

En tryggere åpning var en god ide, for han ble sterkere for hvert løft. 240kg i første, 247.5kg i andre og til slutt 252.5kg i siste. Bare 2.5kg mindre enn ønsket. Sisteløftet gikk og håpet om 1000 totalt levde videre i beste velgående. Han trengte nemlig “bare” 345kg i markløft for å klare det.

Vi begynte å varme opp.120kg-170kg-220kg på stanga. Sånn varmer Hoel opp, bare røde skiver. Alt annet blir for lett.

Hva som skjedde etter oppvarmingen, er som tatt ut av episk drama. Asgeir ville ha 1000kg i dag, det har han drømt om så lenge han kan huske. 

Åpning på 325kg ble teknisk rusk, underkjent, og da måtte det gjøres igjen. Håper om 1000kg begynte å blekne. 325kg ble satt i andre løftet. Vi høynet til 345kg for å nå den magiske tonnet sammenlagt. Rundt oss skjedde det mye, Danmark rotet litt teknisk og plutselig var det ikke bare drømmetallet som kunne hende, men gikk dette tallet opp, da ble det også bronse sammenlagt! 

Alle på laget sto i publikum og heiet. Og skjelvende gikk han bort til stanga. Sekundene tikket. Ned for å hente stangen. Dra inn luft. Tiden sto stille. Plutselig begynte stangen å bevege seg. Evigheten åpenbarte seg, men plutselig sto han oppreist med 345kg. Godkjent! Asgeir ble så glad. Så lettet. Alt arbeidet hadde betalt seg!

Vi andre kunne bare oppleve ekte idrettsglede. Ekte lidenskap.

Dag 3: Marte Elverum -76kg

Like sikkert som norske fjorder og Freia melkesjokolade, så har vi en tredje nasjonalskatt Marte Elverum. 

Fet lå en dis over hele Druskinikai, det var fordi stemningen var trykkende. På en positiv måte. 

Marte var her for å sloss om medaljer. De største konkurrentene var en tysker og det kunne ligge en amerikaner i skyggene. Spesielt sistnevnte vet vi aldri hva kan finne på. Men en ting var sikkert, Marte var i form og hadde hatt en god oppkjøring.

Med seg som hjelpere hadde hun Olav Melhus Gomo, Marius Arnesen og Loyd Georg Færøvik.

Etter 200 gram havregryn var hun klar for oppvarming. Løftingen begynte kl. 10 norsk tid. Og en time før dette begynte klargjøringen. 

Hun skulle åpne på 242.5 kg i knebøy, det gikk som det suste. Ingenting er bedre enn å åpne stevnet med godkjent bøy. Da er man i gang. Taktikk, strategier og alt kan gå videre på plan-A. Plan-A var å samle kilo. Det hjalp også på at tyskeren bommet på åpning. Trøkket lå på henne nå. 

Vi høynet til 255kg. Personlig rekord og 12.5 kg opp. Det gikk men det var for grunt. Alle dommerne var enige i det. Vi var også enige, men vi forsto at det kom til å gå i tredjeløftet for Marte løftet det lett. Hun manglet bare siste dippen for å få det godkjent.

Tyskeren bommet igjen, det samme gjorde amerikaneren. Vi lå godt ann. 

Når man bommer selv så er det deilig når konkurrentene også gjør det. Siste bøy ble en ordentlig maktdemonstrasjon av Marte og den ble godkjent. Viktige kilo i sammenlagt kampen. Amerikaneren fikk sine 10. Vi hadde fått 2.5 kg opp mot henne. 

Tyskeren fikk siste løft. Hun var da altså med i kampen og det tilspisset seg. 

På grunn av at det bare var en pulje så ble det meget travel oppvarmingen. Tjue minutter fra 255kg i knebøy til 142.5 i benkpress. Da snakker man nesten kondisjonstrening.

20-50-70 så drakt. Det gikk unna. Marte var i stemning. Hun slo til og med av en spøk mellom løftene. Sånn er det når man er erfaren.  Da kan man trives i de mest stressende situasjoner.

Marte åpnet med 142.5kg. Og hadde god kontroll på løftet og ble belønnet med tre hvite lamper og godkjent løft. Slik er veldig godt, benk kan være lunefull og å få unnagjort det første uten intriger får nervene til å roe seg. Tyskeren som kun hadde et godkjent i knebøy hadde bestemt seg for å åpne med ny verdensrekord på 195.5. Tyskeren er litt kjent for denne taktikken, hun løftet det opp og det ble overraskende nok godkjent. Vi synes det var litt rart. Juryen synes også det og omgjorde løftet til underkjent.

Vi høynet til 147.5kg, her måtte Marte jobbe skikkelig, men hun fikk det opp!. 

Dommerne mente det var en nedoverbegelse i løftet, det mente ikke vi. Juryen var enige med oss og vi fikk løftet godkjent! 

Amerikaneren fikk sitt, så verdifulle kilo for oss. Fem kilo frem på totalen på oss og fem kilo frem for amerikaneren.

Tyskeren skulle ta 195.5 for å få godkjent. Og løftet det igjen! 

Denne gangen til underkjent for nedoverbegelse, mente dommerene. Juryen så ut til å være enig. Nå måtte hun ha siste løftet. Vi hadde høynet 2.5kg for å få 150kg viktige kilo med på totalen. Om tyskeren skulle få sitt løft så måtte vi nemlig ha hvert eneste gram vi kunne få for å prøve å slå henne i markenløften. Amerikaneren var også pustende i nakken på oss. 

150kg ble for tungt for Marte og spottere gjorde en god jobb med å ta stangen.

Amerikaneren bommet på sitt siste. Tyskeren måtte ha sitt for å være med i kampen.

På samme vis som i knebøy, så klarte hun på mirakuløst vis å gjøre et perfekt løft i tredje forsøk, og få både verdensrekord og en billett med videre. Helt vanvittig å gå inn og gjøre alt best med alt liggende mot seg slik. 

Men hun måtte slå Marte i markløft, og vi hadde fordel med at vi hadde den høyeste åpningen der. Den som løfter sist, kan løfte på de andre sine resultater. Det var en fordel vi ville ha med oss. 

Oppvarmingen gikk raskt også her. Men markløft er ikke noe stress, det var faktisk ønskelig med en duell mente Marthe. Krige til siste løft. Det viser karakter. 

Ingen spesiell hendelse under oppvarming, men overraskende nok senket amerikaneren sitt løft. Hun meldte seg av kampen om gullet og ville heller fokusere på å sikre bronsen. Hun hadde sine konkurrenter bak seg. 

Når tyskeren løftet 190kg og fikk godkjent på første forsøk forsto vi at Marthe måtte krige i dag. Vi lå noen kilo bak på totalen, så det måtte klatres om det skulle bli gull og ikke den sure sølvmedaljen.

237.5kg i første gikk opp til tre hvite for vår norske tøffing. Det var faktisk tegn på usikkerhet på tyskeren mens hun så løftet, det er vi sikre på.  Marte høynet så til 252.5 som gjorde at tyskeren måtte klare sitt neste løft. Ellers tok vi over gullet. Litt ekstra press, kunne vi klare å knekke tyskeren? Hun var jo knallhard i hodet. Men det var ikke bare hun som var det. Marte var også sånn nemlig. 

Da tyskeren løftet 197.5kg ganske lett bestemte vi oss for å stå over vårt på 252.5kg. Dette for å spare henne. Vi hadde ikke lengre konkurrenter som kunne ødelegge bakfra.

Ved å stå over det løftet ville Marte være mer uthvilt på å løfte det hun måtte i siste for å ta gullet. Hun fikk altså konkurransen sin, at alt sto på henne til slutt. Og at hun måtte løfte for å ta gullet. 

Når tyske Krueger forsøkte 200kg og klarte det måtte Marte løfte 261.5kg. Det ville i så fall være ny verdensrekord, og akkurat nok til å vippe gullet til oss. 

Å si at gullet betydde alt for Marte er ingen underdrivelse. 

Så å få dra på alle faktorene som dette kunne være et eventyr. 261.5kg ble lastet på stangen. Trøkket i publikum var under taket. Det norske laget var på plass.

Marthe kom bort til stangen, det ble stille i salen. Hun bøyde seg ned. Begynte å dra. Vekten beveget seg, alle holdt pusten. Plutselig stoppet det. Akkurat for tungt. 

Sølv ble en realitet. Noe som i utgangspunktet er helt rått, men når man ville sloss om gull så blir alt annet uvesentlig. Ikke her for å leke. Surt å stå der uten. Veldig trist. Trøstepremier som sølv i knebøy, gull i markløft hjalp lite. De har hun fra før. Hun manglet en medalje. Gull medalje sammenlagt.

Dag 4: Heidi Hille Arnesen +84kg

Heidi skulle løfte i +84, der de tyngste løfterne holdt til. Hun veide inn på rett i overkant av 86kg og var nok en av de lettere i klassen.

I motsatt pulje, de som løftet samtidig så var det plussklassen for herreløftere. Det var med andre ord litt trangere i oppvarmingen i dag. Musikken var derimot bedre.

Heidi Hille er egentlig master 2, men løfter i åpen klasse. Hun slår også gamle rekorder og er på vei oppover, alt hun gjør er nær eller over tidligere maks.

Det betyr i utgangspunktet at alt hun gjør blir verdensrekord for veteraner. Derfor blinker det lys uansett hvor hun går. Beste innveiing, ny verdensrekord. Hun har også best humør, det står gjerne til verdensrekord det også. 

Hun var i alle fal klar for å yte og gledet seg til å komme i gang. Vært i gamet en stund, ble ikke stresset av situasjonen.

Heidi liker å tulle. Det er sånn hun kommer i sonen. Noen liker å være inni hodet ditt, men Heidi er litt over alt. Det blir meget gøy for oss alle andre.

Oppvarmingen gikk uten voldsom spenning, bortsett fra at herregruppen var litt få og ble slått sammen med oss. Dermed skulle jentene og guttene løfte sammen i en pulje. Det betydde lengre pause i løfting, men kortere mellom løfting. Fordeler og ulemper. 

Mest stressende ble det nok for herrene som plutselig måtte være ferdig oppvarmet, minst en halvtime tidligere enn planlagt. 

230kg føltes litt tungt ut på oppvarming. Så vi senket åpning i bøy fra 245kg til 240kg for å være på den sikre siden. 

240kg fløy opp til tre hvite. Første gangen vi så antydning til at Heidi var seriøs var på dette løftet. Vi var i gang. Tyskeren som sto med høyest total hadde også senket åpning, det var i utgangspunktet bra løfting fra alle i første runde. Vi høynet til 250kg i løft nr. to. Vanskelig å spå hvor vi kunne nå etterhvert. Vi måtte bare ta et løft av gangen. 

250kg gikk også opp for Heidi. Til tre hvite! For en nydelig løfting på henne.

Men alle andre fikk også sine løft, noe delgrensmedalje i knebøy kom vi ikke til å få. Best case så kunne vi få fjerde plass i den øvelsen. Nesten alle løftet til tre hvite også i runde to, noe som er heller sjeldent. 

255 skulle uansett løftes i løft nummer tre.

Det var for øvrig Master-2 verdensrekord. Heidi er nemlig 53 år. Løfter fortsatt i klassen for de mellom 23-39 og har ingen grunn til å slutte med det, hun løfter nemlig mer for hvert år. 255kg gikk opp, passe fornøyd med den. 

Så var det benk. Oppvarmingen ble litt kortere siden alle nå løftet i en pulje. 

Det gjorde ikke så mye for oss, Heidi var vant med slik og var klar når hun skulle uten større stress. 142.5kg gikk opp til tre hvite i første forsøk og det gjorde at Heidi var godt med i kampen videre. Skulle vi få like koselig dømming også i benk? 

Det er selvfølgelig subjektivt hva man mener med god dømming. Den er spesielt god når den går i vår favør tross alt. 147.5kg gikk fint i andre. 152.5kg ble meldt i siste! 2.5 kg pers og seks av seks så langt i stevnet om det skulle gå. 

Og det gjorde det! Heidi lå godt an til å gjøre et knallbra stevne!

Alle var fornøyde. Klar for mark. Der var hun også sist ut, med høyeste åpning. Oppvarmingen fløy opp, skulle vi se den sagnomsuste ni for ni godkjente løft? 

Etter litt endringer gikk hun ut som nummer 2 i markløft, 2.5 kg bak en ukrainer. Lå på en ganske stødig 4. plass sammenlagt, med et litt langt stykke opp, men ikke så langt ned til de bak.195kg fløy opp. 205kg ble meldt i andre. Tre hvite også på den. 

210kg var det mest naturlige å høyne til, vi fikk plutselig konkurranse bakfra. Medalje på totalen var gjerne litt langt unna, men vi sloss om medalje i markløft. Og der var det bare 5 kilo som skilte første andre og tredje plass. Det ble en skikkelig spennende siste runde. Når Heidi løfter 210kg og klarte det. Så sikret hun seg bronsen. Når nest siste løfter bommet på sitt ble det sølv. Siste utøver måtte dra sin, ellers ble det gull.

Det var et lett løft på den ukrainske damen og Heidi ble stående på sølv i markløft.

Men for en dag. 

9 av 9 godkjente løft for Heidi Hille Arnesen, 4. plass totalt og en sølvmedalje i markløft.

Dag 4 – Anne Heranger -84kg

Anna var siste løfter fra Norge i beste sendetid på Eurosport.

I motsatt pulje løftet kjendisene i 120+ herrer. Dette måtte bli et nydelig punktum på verdensmesterskapet i Druskinikai.

Formen var bra, litt nerver. Men det bør man nesten ha. 

Anne er en sterk kandidat og løfter masse kilo. Hun hadde også mulighet for medalje. Oppvarmingen i knebøy gikk sammen med Ecuador, de løftet i motsatt pulje. Men det tar tid når man skal varme opp 150-160 kilo tunge mannfolk. 

Vi fungerte likevel godt sammen. Det var små puljer, 7 stykk i -84kg damer. Og det var seks knebøystativ, så det ble ikke så mye trafikk på hvert enkelt. 

Anna åpnet med 260kg i knebøy. Nest tyngste i hele klassen, bare fem kilo bak Ukraina. 

Totalt så det ut som sølvmedaljen kunne være en mulighet. Men alt kan skje i slike settinger, så hvordan det kom til å gå, det måtte bare tiden vise. 

260 gikk opp i første. Noe smånervøse coacher, Anna har nemlig for vane å ikke treffe dybde på oppvarming. Men hun gjorde det i første løftet. Andre løft på 265kg falt hun litt forover på, teknisk tilbakemelding fra Olav og enda hardere knebind fra Marius til siste forsøk.

Skulle hun klare det i tredje? 

En god kamp. Reiste seg. Men var det godt nok? To dommere mente det ble for grunt. Olav løp til juryen, de var enige med dommerne.

Anna var fortsatt med i konkurransen. Konkurrerentene klarte heller ikke sin siste knebøy. Så vi hadde ikke tapt for mye i sammenlagt kampen. 

Ok, en godkjent av tre. Det kan skje den beste. Det skjedde tross alt den beste denne gangen. Nå var det benk! 

For å trygge åpningen så senket vi til 147.5 i benken.  Anna er god i alle øvelsene, definisjonen på en styrkeløfter er den som har mest kilo sammenlagt på alle til slutt. 

For oss var det viktigst å få ut de kiloene hun hadde, mer kilo i benk. Mindre kilo som måtte løftes i mark. 

Første løftet hadde hun god kontroll på, men litt teknisk uheldig om det er lov å si. Så ble det løftet bort. Vi valgte likevel å høyne 5 kg, mot normal norsk skikk. Alle kilo var viktige å få med seg, og styrken var der mente vi. Og det var det også. 152.5kg gikk opp, gamblingen betalte seg. 157.5kg i siste og verdifulle kilo, argeste konkurrenter hadde heller ikke alle løftene heldigvis. Men den ble akkurat for tung for oss. Det skulle bli en triller til siste løft også i dag. Ingenting er avgjort før siste løft er unnagjort. 

I dag var ikke dagen. Etter en grei åpning så høynet vi fra 212.5kg til 222.5kg. Egentlig en trygg høyning. Men den ville ikke i dag. Den ble for tung. Og når den ikke gikk så forsvant andreplassen, tredje plassen og så ble vi stående på fjerdeplassen. Anne dro og dro på siste mark også, men fikk ikke utrettet. 

Av og til går ikke alt som vi ønsker. Dette var en sånn dag. Lærdom og alt slikt får komme med tiden.

Tekst og foto av og Loyd Georg Færøvik