Referat Barents Games
I helgen 9.-11. august ble de første Barents Summer Games arrangert i Luleå i Sverige, og styrkeløft var en av pilotidrettene som deltok.
Nordkalotten har i mange år hatt tradisjon for å arrangere Barentskamper – eller Kalottlandskamper
– i ulike idretter. I styrkeløft har det vært arrangert kalottlandskamper siden 2004, mens i flere andre
idretter har dette vært tradisjon i mange tiår. Arrangementene støttes av Idrettens Barentsutvalg
som et tiltak for å oppnå bedre samarbeid på tvers av landegrensene i nord. Målgruppen er
idrettsungdom fra Nord-Norge, Nord-Finland, Nord-Sverige og Nordvest-Russland, men svært få
idretter har hittil opprettet et samarbeid med Russland. Idrettens Barentsutvalg har tatt initiativ til å
samordne disse kampene til et Nordkalott-OL for ungdom. Annethvert år skal det arrangeres Barents
Winter Games for vinteridrettene, og i årene mellom disse skal det arrangeres Barents Summer
Games for de øvrige idrettene.
Årets Barents Summer Games må ses på som et prøvearrangement, og samlet ikke så mange idretter
som ønskelig. Hovedgrunnen til dette var at planleggingen kom litt sent i gang, og mange idretter
hadde allerede inngått bindende hotellavtaler og arrangøravtaler til andre tider og andre steder
for årets kamper. Dermed ble det bare drøyt 200 utøvere fordelt på styrkeløft, fotball, tennis og
idrett for funksjonshemmede denne gangen. Det forventes ca 1000 deltagere når de neste Barents
Summer Games arrangeres i Oulo i Finland i 2015.
Styrkeløft har tradisjonelt hatt en landskamp mellom de nordlige delene av Norge, Finland og
Sverige. Denne gangen måtte Finland dessverre melde avbud i siste liten, så det ble en ren
kamp mellom Svenskene og oss. Også vi hadde noen frafall, og endte med et rent Nordlandslag
da Finnmarkingene datt ut. På det norske laget deltok Heidi Gundersen fra Sandnessjøen, og
Ranaløfterne Steffen Karoliussen, Sindre Østerås, Kristoffer Tuven, Andreas Michalsen og Jan Roger
Johansen. Lagledere var regiontrener Trond Henningsen sammen med Morten Rygh, André Menzoni,
Lovise Wik, Frode Larsen og Mads Robin Kåsmo. Inger Blikra var Norges internasjonale dommer på
stevnet.
Det Norske laget løftet bra, og det ble satt flere personlige rekorder. En høyrøstet plattingsjef lyktes
i å skape full forvirring om løftene var godkjent eller ikke, ved å rope til skivepåsetterne hvilke vekter
de skulle laste på til neste vekt. Når kommandoer som «två røda och en gul» klang høyt i lokalet og
totalt overdøvet speakeren var det jo litt vanskelig for alle å oppfatte at man hadde fått tre hvite
lamper og godkjent løft. Stevnearenaen var litt improvisert ettersom utbyggingen og ferdigstillelsen
av «Energi Arena» var over ett år forsinket. Men Luleå Atletklubb greide å få den provisoriske
arenaen til å fungere godt til tross for at det var litt trangt om plassen. Stemningen var god slik
den alltid har vært på kalottlandskampene, og både publikum og deltagere tok brydde seg lite om
nasjonalitet når de heiet og applauderte for gode prestasjoner. Dessverre ble svenskene litt for
sterke for oss denne gangen.
Se flere bilder på facebook her.
På ledermøtet etter kampen ble vi enige om å etter hvert starte en dialog med Russland om
eventuell deltagelse derfra i fremtidige Barents Summer Games. Vi ble også enige om å fortsette
med våre tradisjonelle 3-nasjoners kalottlandskamper i mellomårene når det ikke arrangeres
Summer Games. Neste års kalottlandskamp blir i Sandnessjøen, så det er bare å begynne å glede seg!
